Gestaltterapi

Arnold Beisser, psykiater og gestaltterapeut:

 "Change occurs when one becomes what he is, not when he tries to become what he is not.”

For mer informasjon:

​Artikkel i Norsk legetidsskrift; "Gestaltpsykoterapi - et supplerende terapitilbud" og boken "Gestaltterapi" av Gro Skottun og Åshild Krüger (Gyldendal, 2017).

Norsk Gestaltinstitutt AS - er en privat høyskole med offentlig godkjent eksamensrett. Instituttet tilbyr utdannelse i gestalt/psykoterapi, veiledning, gestaltorientert coaching og organisasjonsutvikling.

Norsk Gestaltterapeut Forening (NGF)- er en forening for gestaltterapeuter i Norge. På web-sidene finner du blant annet informasjon om foreningen, om terapeuter tilsluttet foreningen, etiske retningslinjer og klageordning for klienter.

​​Ordet gestalt betyr "å gi form til noe"  eller "hvordan noe tar form" (tysk-norsk ordbok). Gestaltterapi ser på mennesket som en helhet, og vektlegger både tanker, følelser og kroppslige fornemmelser/uttrykk i det terapeutiske arbeidet. Mennesker har en naturlig impuls i seg for å  søke balanse og vi tilpasser oss som best vi kan ut ifra situasjonen og rammebetingelsene, vi tilpasser oss kreativt. Relasjonen i terapirommet gir mulighet for å utvikle varhet både om tanker, sansninger og følelser,  og dermed tydeliggjøre hvordan du tilpasser deg, og hvordan dine indre dynamikker påvirker relasjoner. 

Denne bevisstgjøringen skjer gjennom samtaler og  ulike kreative metoder om du er åpen for det. Dette kan f.eks. være bruk av figurer eller "stolarbeid", eller synliggjøring av polariteter og indre dynamikker gjennom ulike øvelser. Terapien bygger på den tro at økt erkjennelse om oss selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes, i et autentisk jeg-du forhold. 

Tilnærmingen er prosessorientert og fenomenologisk, noe som innebærer at vi sidestiller all informasjon fra kroppen, tankene og følelsene, uten å tolke. Vi utforsker, uten å dømme, og gir rom for det som er. Det handler ikke om at du må endre deg, mer å invitere inn det som er sant for deg.  Nye erfaringer og innsikter kan bidra til å se bakenfor tillærte forestillinger om oss selv og se hvordan atferdsmønstre stammer fra fortiden, som den gang hjalp oss til å overleve. I dag kan de være begrensende og vi tar de ofte i bruk helt automatisk for å beskytte oss. Det å virkelig ta inn vår egen mulighet til å påvirke hvordan vi fungerer i relasjoner og situasjoner vi står i, kan frigi stor personlig kraft og gi større frihet.
​
Gestaltterapi bygger på et verdigrunnlag forankret i menneskerettighetene, der mennesker anses som frie, unike individer som alle har det samme menneskeverd. Grunnleggende ideer er at ethvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger og muligheter omgivelsene gir. Det er en  prosess orientert psykoterapi innen den humanistiske psykologien, og har røtter fra gestaltpsykologiske teorier, ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi og zen-buddhisme. Gestaltterapi med fenomenologi som metode er helt unik i forhold til å vikle seg ut av tidligere mønstre. Vi utforsker uten å dømme og dermed kan selvfølelsen få rom til å vokse. Gestaltterapi egner seg godt for deg som ønsker å bli bedre kjent med deg selv, dine egne følelser og reaksjoner.  Kreative tilpasninger du har utviklet i møte med deg selv og andre for å tilpasse deg, blir møtt med nysgjerrighet og vennlighet. 

Kanskje kommer du i kontakt med uferdige gestalter fra fortiden som ønsker å bli fullendt, og da kan jeg kombinere gestaltterapi med NARM. Tilpasningene blir sett i lys av at vi har gjort så godt vi har kunnet, ut i fra situasjonen og rammebetingelsene. Gjennom nye erfaringer i relasjon, kan vi bearbeide uforløste følelser og utvikle nye hensiktsmessige atferdsmønstre.

Stressmestring

​Stress kjennetegnes ved at belastningene er større enn ressursene som er tilgjengelige i øyeblikket. Positivt stress går over, mens negativt stress over tid, kan sette seg i kroppen og i verste fall føre til utbrenthet og sykdom. Stress kan også defineres som en fysisk og følelsesmessig respons på opplevd utfordring eller fare i omgivelsene. Det er en nødvendig og grunnleggende mobilisering av energi og krefter, noe vi trenger for å fungere og reagere. Jeg inviterer til en bevisstgjøringsprosess i forhold til hva som skjer i kroppen, hvilke krav, forventninger og påkjenninger som stresser deg og hvordan du kan forholde deg til deg selv og omgivelsene i stress situasjoner (stressmestring). Kanskje trigger reaksjonene i nåtid noe gammelt i fortid? 

Jeg har fokus på å anerkjenne reaksjonene, som opprinnelig er der for å ta vare på deg. Kroppen forbereder seg på kamp, flukt eller frys (eller mulig kollaps) som svar på f.eks. mangel på kontroll og utrygghet. En mekanisme som stammer fra urtiden, da det handlet om å være -eller ikke være, hvor kroppen falt til ro etter at faren var over. I vår tid er stresset mer konstant, slik at vi må selv aktivt bidra til at systemet faller til ro.  Det handler dels om å bli venn med nervesystemet og finne veier inn til ro i kroppen og dels å bli bevisst hvilke holdninger og normer som bidrar til stresset. Stresset kan sees på som en budbringer.  Kanskje trenger nervesystemet ditt støtte til å regulere seg? Tar du egenomsorg på alvor? Er dine behov like viktig som andres? Våger du å si nei og sette grenser? Trenger du å prioritere annerledes? Er plikter og ansvar mer styrende enn eget liv og helse? Like viktig som det er å bevisstgjøre hva som bidrar til stress, er det å bevisstgjøre hva som bidrar til det motsatte.
​

Bearbeiding av traumeerfaringer

Dr Laurence Heller,
​grunnlegger av NARM:

« Det er en spontan bevegelse i oss alle for relasjoner, tilknytning, helse og livskraft.  Uansett hvor isolert vi har blitt, eller hvor alvorlig traume vi har opplevd, akkurat som en plante spontant beveger seg mot sollyset, så er det i hver og en av oss, på et dypere nivå, en impuls for relasjon, tilknytning og heling. Denne organiske impulsen er fundamentet for NARM.»

"Kontakt - vår dypeste lengsel og
vår største frykt", Heller

​Vi har alle sår fra barndommen, noen dypere enn andre (traume betyr sår).  Traumatiske hendelser kjennetegnes ved at de er overveldende, uventede, og innebærer ofte en alvorlig trussel mot eget liv og helse. Du opplever at du har liten eller ingen kontroll over det som skjer. Vi kan skille mellom traumer etter sjokk, akkumulert stress og utviklingstraumer. 

Utviklingstraumer som tidlige traumer, omsorgssvikt og krenkelser (fysisk/psykisk), gjør at barnet erfarer manglende trygghet, omsorg og bekreftelser, som igjen påvirker selvfølelse og selvtillit. Det er f.eks. vanskelig for et barn å føle seg kjærlig i ukjærlige omgivelser, eller trygg i utrygge omgivelser med ustabile foreldre. For å bevare tilknytningen til foreldrene som barnet er helt avhengig av for å overleve, kan barnet vende seg bort fra seg selv. Overlevelsesstrategier utvikles, som nettopp kan komme i veien for god kontakt med oss selv og andre.
​
Om ikke barnet føler seg trygg, aktiveres nervesystemet med overlevelsesresponser som kjemp, flykt og frys (og mulig kollaps). Om ikke responsene blir  møtt av en trygg annen/omsorgsperson slik at aktiveringen kan reguleres ned igjen, lagres de i kroppen og i nervesystemet. Nervesystemet kan fortsette å gi signaler i voksen alder,  som om faren fremdeles er der, selv om det ikke er tilfelle i virkeligheten. Menneskets biologi er intelligent, både til å reagere på fare, og samtidig er det en naturlig impuls i oss til å søke balanse, tilbake til ro og hvile, etter at faren er over. Det er det som er fokuset i traumearbeidet, å tilrettelegge for å fullføre kroppens uferdige opprinnelige sunne responser og samtidig støtte driven etter ro og hvile. Tilnærmingen i traumearbeidet bygger på NARM, NevroAffektiv Relasjonell Modell, utviklet av dr Laurence Heller (Ph.D). 

Med NARM får vi en forståelse for hvordan utviklingstraumer og omsorgssvikt setter avtrykk i nervesystemet og vår måte å tenke og reagere på. Metodisk inspirerer NARM til en kontaktfull, ressursorientert innfallsvinkel, som både understøtter regulering av nervesystemet og vår kapasitet til at føle oss forbundet med oss selv og andre (www.narm.dk).

Metoden inkluderer historien i møtet her og nå, uten å legge hovedfokuset på fortiden. Fysiske symptomer, angst, fortrengte følelser og forestillinger om oss selv, kan oppløses, gjennom fokus på kroppens sansning, mens du snakker om det som er viktig og sant for deg. Arbeidet skjer i ditt tempo, med sensitivitet og fokus på ressursene som er der, på bevisstgjøring om tidligere overlevelsesstrategier og stabilisering gjennom sansning og regulering. Det handler også om å se at hver og en gjør så godt en kan, og at ens reaksjoner og tilpasninger er normale, sett i lys av belastende og overveldende hendelser og omstendigheter. Traumer trenger ikke å definere oss, tvert imot kan de bidra til vekst!

Når både det biologiske og psykologiske systemet forstår at det som den gang var overveldende, hører til i fortiden, og at nå er det trygt å falle til ro, blir det rom for å oppdage og sanse hvem du opprinnelig er. Følelsen av "å være kaptein på egen skute"  og livsrommet øker, og det blir lettere å navigere, å relatere til seg selv og andre. Forutsetningen er at du erfarer tilstrekkelig trygghet, medfølelse og tillit i rommet.

​Et høyaktivert og ustabilt autonomt nervesystem er en av de hyppigste følgevirkninger hos mennesker som har vært utsatt for alvorlig belastninger slik som sjokk og traumer. Ved å bli venn med nervesystemet gjennom utvikling av tillit til indre ressurser, kan vi gå fra å overleve til å leve mer i flyt.

Selvmedfølelse -bevissthetsutvikling -  heartfulness

Fra "Gjenbrukspoesi"
av Rønnaug Fossum, kunsthåndverker og kunst -og uttrykksterapeut: ​

​Jeg inviterer til et rom for bevissthetsutvikling og integrering av sjelskraft gjennom oppmerksomt nærvær. Du behøver ikke endre på noe, mer å legge merke til hvordan det er å være deg, her og nå, i kroppen, i kontakt med omgivelsene.  Kanskje hjertets impuls melder seg på.  Når vi gir rom til at det innerste i oss kan leve gjennom oss, skjer det noe, både med oss selv og omgivelsene. Noe av det jeg brenner for, er nettopp å bidra til at hver og en finner sin sannhet, og virkelig stoler på og har tillit til egne følelser og fornemmelser. Det å finne ord for erfaringene som er ekte, og dele de med en annen, kan bidra til økt anerkjennelse, integrering, bevissthet og nye innsikter. Rett og slett mer selvmedfølelse og egenkjærlighet. For noen av oss har det vært nødvendig å lære både sansespråk og språk for følelser i  godt voksen alder, og det er aldri for sent. 

En vei inn til selvmedfølelse og egenkjærlighet er gjennom meditasjon, som kan sies å være tilstedeværelse i øyeblikket.  Viktige inspirasjonskilder for meg  i  bevissthetsutvikling, meditasjon og det å hvile i og følge hjertet, er Karen Margrethe Sæbø ved Kamaklinikken (inspirert av Bob Moore/Jes Bertelsen) og Madhurima Rigtrup (underviser, spirituell veileder, forfatter "Det intelligente hjerte").  

Vi mennesker trenger hverandre og vi har et grunnleggende behov for fellesskap og erfare at vi alle hører til. Samtidig kan det være en kunst å lære seg balansen mellom å være seg selv som den unike en er og være en del av et fellesskap.  Jeg er tilhenger av den frie meditasjonen, hvor det ikke finnes en rett måte å meditere på. Det å sjekke inn i kroppen, her og nå, legge merke til pusten å lytte og bare være, er egenomsorg. Det å være ute i naturen, og merke at vi er en del av noe større, gjør noe med energifeltet vårt. Det kan også være egenomsorg å følge kroppens behov for å trene og bevege seg. Musikk kan sette energi i bevegelse og endre frekvenser, og nå inn til hjertet. Det å lage lyd som kommer innenfra og skape fra kreative impulser gjennom tegning eller maling, kan være helende. Andre ganger er det best med guidede meditasjoner for å finne fokus og sentrering. Det å lære seg å kunne gi slipp og lytte til intuisjonen, er en spennende reise, hvor kroppen også vil gi svar. Jo mer intuisjonen bevisst blir lyttet til, jo tydeligere blir den. Poesi og kunst kan også åpne opp nye rom, likeledes drømmer.  Egenomsorg kan være å vise sårbarheten overfor et medmenneske og være der for en annen. Hvordan tar du vare på deg selv? Hva er egenomsorg for deg og hva trenger medfølelse i deg?

"Den mest direkte adgangen til spirituelle dimensjoner går gjennom en regulert fysiologi", står det i boken "Utviklingstraumer" av Laurence Heller, grunnlegger av NARM. Jeg er så enig, særlig om du har erfart traumer som gjør at du er redd for å miste kontakten med deg selv.  Da er det viktig å ta hensyn til kroppens tilstand, dvs.  at det også tas hensyn til behovet for kontakt og regulering i forhold til tidligere traumeerfaringer.

​A. A. Milne:
- Hvordan staver man kjærlighet? spurte Nasse Nøff.
- Man staver ikke kjærlighet,
man føler den, svarte Ole Brumm.

Laurence Heller, Ph.D, grunnlegger NARM:
"Den mest direkte adgangen til spirituelle dimensjoner, går gjennom en regulert fysiologi". ​