Gestaltterapi
Gestaltterapi ser på mennesket som en helhet, og vektlegger både tanker, følelser og kroppslige fornemmelser/uttrykk i det terapeutiske arbeidet. Mennesker har en naturlig impuls i seg for å søke balanse og vi tilpasser oss som best vi kan ut ifra situasjonen og rammebetingelsene, vi tilpasser oss kreativt. Relasjonen i terapirommet gir mulighet for å utvikle varhet både om tanker, sansninger og følelser, og dermed tydeliggjøre hvordan du tilpasser deg, og hvordan dine indre dynamikker påvirker relasjoner.
Denne bevisstgjøringen skjer gjennom samtaler og ulike kreative metoder om du er åpen for det. Dette kan f.eks. være bruk av figurer eller "stolarbeid", eller synliggjøring av polariteter og indre dynamikker gjennom ulike øvelser. Terapien bygger på den tro og erfaring at økt erkjennelse om oss selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der vi er i kontakt med det som er autentisk i oss.
Tilnærmingen er prosessorientert og fenomenologisk, noe som innebærer at vi sidestiller all informasjon fra kroppen, tankene og følelsene, uten å tolke. Vi utforsker, uten å dømme, og gir rom for det som er. Det handler ikke om at du må endre deg, mer å invitere inn det som er sant for deg. Nye erfaringer og innsikter kan bidra til å se bakenfor tillærte forestillinger om oss selv og se hvordan atferdsmønstre stammer fra fortiden, som den gang hjalp oss til å overleve. I dag kan de være begrensende og vi tar de ofte i bruk helt automatisk for å beskytte oss. Det å virkelig ta inn vår egen mulighet til å påvirke hvordan vi fungerer i relasjoner og situasjoner vi står i, kan frigi stor personlig kraft og gi større frihet.
Gestaltterapi bygger på et verdigrunnlag forankret i menneskerettighetene, der mennesker anses som frie, unike individer som alle har det samme menneskeverd. Grunnleggende ideer er at ethvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger og muligheter omgivelsene gir. Det er en prosess orientert psykoterapi innen den humanistiske psykologien, og har røtter fra gestaltpsykologiske teorier, ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi og zen-buddhisme.
For mer informasjon:
"Gestaltterapi" av Gro Skottun og Åshild Krüger (Gyldendal, 2017).
Norsk Gestaltinstitutt AS - er en privat høyskole med offentlig godkjent eksamensrett. Instituttet tilbyr utdannelse i gestalt/psykoterapi, veiledning, gestaltorientert coaching og organisasjonsutvikling.
Norsk Gestaltterapeut Forening (NGF)- er en forening for gestaltterapeuter i Norge. På web-sidene finner du blant annet informasjon om foreningen, om terapeuter tilsluttet foreningen, etiske retningslinjer og klageordning for klienter.
Denne bevisstgjøringen skjer gjennom samtaler og ulike kreative metoder om du er åpen for det. Dette kan f.eks. være bruk av figurer eller "stolarbeid", eller synliggjøring av polariteter og indre dynamikker gjennom ulike øvelser. Terapien bygger på den tro og erfaring at økt erkjennelse om oss selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der vi er i kontakt med det som er autentisk i oss.
Tilnærmingen er prosessorientert og fenomenologisk, noe som innebærer at vi sidestiller all informasjon fra kroppen, tankene og følelsene, uten å tolke. Vi utforsker, uten å dømme, og gir rom for det som er. Det handler ikke om at du må endre deg, mer å invitere inn det som er sant for deg. Nye erfaringer og innsikter kan bidra til å se bakenfor tillærte forestillinger om oss selv og se hvordan atferdsmønstre stammer fra fortiden, som den gang hjalp oss til å overleve. I dag kan de være begrensende og vi tar de ofte i bruk helt automatisk for å beskytte oss. Det å virkelig ta inn vår egen mulighet til å påvirke hvordan vi fungerer i relasjoner og situasjoner vi står i, kan frigi stor personlig kraft og gi større frihet.
Gestaltterapi bygger på et verdigrunnlag forankret i menneskerettighetene, der mennesker anses som frie, unike individer som alle har det samme menneskeverd. Grunnleggende ideer er at ethvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger og muligheter omgivelsene gir. Det er en prosess orientert psykoterapi innen den humanistiske psykologien, og har røtter fra gestaltpsykologiske teorier, ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi og zen-buddhisme.
For mer informasjon:
"Gestaltterapi" av Gro Skottun og Åshild Krüger (Gyldendal, 2017).
Norsk Gestaltinstitutt AS - er en privat høyskole med offentlig godkjent eksamensrett. Instituttet tilbyr utdannelse i gestalt/psykoterapi, veiledning, gestaltorientert coaching og organisasjonsutvikling.
Norsk Gestaltterapeut Forening (NGF)- er en forening for gestaltterapeuter i Norge. På web-sidene finner du blant annet informasjon om foreningen, om terapeuter tilsluttet foreningen, etiske retningslinjer og klageordning for klienter.
Stressmestring
Stress kjennetegnes ved at belastningene er større enn ressursene som er tilgjengelige i øyeblikket. Positivt stress går over, mens negativt stress over tid, kan sette seg i kroppen og i verste fall føre til utbrenthet og sykdom. Stress kan også defineres som en fysisk og følelsesmessig respons på opplevd utfordring eller fare i omgivelsene. Det er en nødvendig og grunnleggende mobilisering av energi og krefter, noe vi trenger for å fungere og reagere. Jeg inviterer til en bevisstgjøringsprosess i forhold til hva som skjer i kroppen, hvilke krav, forventninger og påkjenninger som stresser deg og hvordan du kan forholde deg til deg selv og omgivelsene i stress situasjoner (stressmestring). Kanskje trigger reaksjonene i nåtid noe gammelt i fortid?
Jeg har fokus på å anerkjenne reaksjonene, som opprinnelig er der for å ta vare på deg. Kroppen forbereder seg på kamp, flukt eller frys (eller mulig kollaps) som svar på for eksempel fare, utrygghet og mangel på kontroll. En mekanisme som stammer fra urtiden, da det handlet om å være -eller ikke være, hvor kroppen falt til ro etter at faren var over. I vår tid er stresset mer konstant, slik at vi må selv aktivt bidra til at systemet faller til ro. Det handler dels om å bli venn med nervesystemet og finne veier inn til ro i kroppen og dels å bli bevisst hvilke holdninger og normer som bidrar til stresset. Stresset kan sees på som en budbringer. Kanskje trenger nervesystemet ditt støtte til å regulere seg? Tar du egenomsorg på alvor? Er dine behov like viktig som andres? Våger du å si nei og sette grenser? Trenger du å prioritere annerledes? Er plikter og ansvar mer styrende enn eget liv og helse? Like viktig som det er å bevisstgjøre hva som bidrar til stress, er det å bevisstgjøre hva som bidrar til mer ro og hvile.
Jeg har fokus på å anerkjenne reaksjonene, som opprinnelig er der for å ta vare på deg. Kroppen forbereder seg på kamp, flukt eller frys (eller mulig kollaps) som svar på for eksempel fare, utrygghet og mangel på kontroll. En mekanisme som stammer fra urtiden, da det handlet om å være -eller ikke være, hvor kroppen falt til ro etter at faren var over. I vår tid er stresset mer konstant, slik at vi må selv aktivt bidra til at systemet faller til ro. Det handler dels om å bli venn med nervesystemet og finne veier inn til ro i kroppen og dels å bli bevisst hvilke holdninger og normer som bidrar til stresset. Stresset kan sees på som en budbringer. Kanskje trenger nervesystemet ditt støtte til å regulere seg? Tar du egenomsorg på alvor? Er dine behov like viktig som andres? Våger du å si nei og sette grenser? Trenger du å prioritere annerledes? Er plikter og ansvar mer styrende enn eget liv og helse? Like viktig som det er å bevisstgjøre hva som bidrar til stress, er det å bevisstgjøre hva som bidrar til mer ro og hvile.
NARM - Nevroaffektiv relasjonell modell
Vi har alle sår fra barndommen, noen dypere enn andre (traume betyr sår). Traumatiske hendelser kjennetegnes ved at de er overveldende, uventede, og innebærer ofte en alvorlig trussel mot eget liv og helse. Du opplever at du har liten eller ingen kontroll over det som skjer. Vi kan skille mellom traumer etter sjokk, akkumulert stress og utviklingstraumer.
Utviklingstraumer som tidlige traumer, omsorgssvikt og krenkelser (fysisk/psykisk), gjør at barnet erfarer manglende trygghet, omsorg og bekreftelser, som igjen påvirker selvfølelse og selvtillit. Det er f.eks. vanskelig for et barn å føle seg kjærlig i ukjærlige omgivelser, eller trygg i utrygge omgivelser med ustabile foreldre. For å bevare tilknytningen til foreldrene som barnet er helt avhengig av for å overleve, kan barnet vende seg bort fra seg selv og skamme seg selv. Skammen er der for å beskytte både relasjonen og barnet. Overlevelsesstrategier utvikles, som nettopp kan komme i veien for god kontakt med oss selv og andre.
Om ikke barnet føler seg trygg, aktiveres nervesystemet med overlevelsesresponser som kjemp, flykt og frys (og mulig kollaps/besvime). Om ikke responsene blir møtt av en trygg annen/omsorgsperson slik at aktiveringen kan reguleres ned igjen, lagres de i kroppen og i nervesystemet. Nervesystemet kan fortsette å gi signaler i voksen alder, som om faren fremdeles er der, selv om det ikke er tilfelle i virkeligheten. Menneskets biologi er intelligent, både til å reagere på fare, og samtidig er det en naturlig impuls i oss til å søke balanse, tilbake til ro og hvile, etter at faren er over. Det er det som er fokuset i traume arbeidet, å tilrettelegge for å fullføre kroppens uferdige opprinnelige sunne responser og samtidig støtte driven etter ro og hvile. Tilnærmingen i traume arbeidet bygger på NARM, NevroAffektiv Relasjonell Modell, utviklet av dr Laurence Heller (Ph.D).
Med NARM får vi en forståelse for hvordan utviklingstraumer og omsorgssvikt setter avtrykk i nervesystemet og vår måte å tenke og reagere på. Metodisk inspirerer NARM til en kontaktfull, ressursorientert innfallsvinkel, som både understøtter regulering av nervesystemet og vår kapasitet til at føle oss forbundet med oss selv og andre (www.narm.dk).
Metoden inkluderer historien i møtet her og nå, uten å legge hovedfokuset på fortiden. Fysiske symptomer, angst, fortrengte følelser og forestillinger om oss selv, kan oppløses, gjennom fokus på kroppens sansning, mens du snakker om det som er viktig og sant for deg. Arbeidet skjer i ditt tempo, med sensitivitet og fokus på ressursene som er der, på bevisstgjøring om tidligere overlevelsesstrategier og stabilisering gjennom sansning og regulering. Det handler også om å se at hver og en gjør så godt en kan, og at ens reaksjoner og tilpasninger er normale, sett i lys av belastende og overveldende hendelser og omstendigheter. Traumer trenger ikke å definere oss, tvert imot kan livserfaringene bidra til økt bevissthet og vekst!
Når både det biologiske og psykologiske systemet forstår at det som den gang var overveldende, hører til i fortiden, og at nå er det trygt å falle til ro, blir det rom for å oppdage og sanse hvem du opprinnelig er. Følelsen av å komme hjem til deg selv, "å være kaptein på egen skute" og livsrommet øker, og det blir lettere å navigere, å relatere til seg selv og andre. Forutsetningen er at du erfarer tilstrekkelig trygghet, medfølelse og tillit i rommet. Ved å bli venn med nervesystemet gjennom utvikling av tillit til indre ressurser, kan vi gå fra å overleve til å leve mer i flyt.
Utviklingstraumer som tidlige traumer, omsorgssvikt og krenkelser (fysisk/psykisk), gjør at barnet erfarer manglende trygghet, omsorg og bekreftelser, som igjen påvirker selvfølelse og selvtillit. Det er f.eks. vanskelig for et barn å føle seg kjærlig i ukjærlige omgivelser, eller trygg i utrygge omgivelser med ustabile foreldre. For å bevare tilknytningen til foreldrene som barnet er helt avhengig av for å overleve, kan barnet vende seg bort fra seg selv og skamme seg selv. Skammen er der for å beskytte både relasjonen og barnet. Overlevelsesstrategier utvikles, som nettopp kan komme i veien for god kontakt med oss selv og andre.
Om ikke barnet føler seg trygg, aktiveres nervesystemet med overlevelsesresponser som kjemp, flykt og frys (og mulig kollaps/besvime). Om ikke responsene blir møtt av en trygg annen/omsorgsperson slik at aktiveringen kan reguleres ned igjen, lagres de i kroppen og i nervesystemet. Nervesystemet kan fortsette å gi signaler i voksen alder, som om faren fremdeles er der, selv om det ikke er tilfelle i virkeligheten. Menneskets biologi er intelligent, både til å reagere på fare, og samtidig er det en naturlig impuls i oss til å søke balanse, tilbake til ro og hvile, etter at faren er over. Det er det som er fokuset i traume arbeidet, å tilrettelegge for å fullføre kroppens uferdige opprinnelige sunne responser og samtidig støtte driven etter ro og hvile. Tilnærmingen i traume arbeidet bygger på NARM, NevroAffektiv Relasjonell Modell, utviklet av dr Laurence Heller (Ph.D).
Med NARM får vi en forståelse for hvordan utviklingstraumer og omsorgssvikt setter avtrykk i nervesystemet og vår måte å tenke og reagere på. Metodisk inspirerer NARM til en kontaktfull, ressursorientert innfallsvinkel, som både understøtter regulering av nervesystemet og vår kapasitet til at føle oss forbundet med oss selv og andre (www.narm.dk).
Metoden inkluderer historien i møtet her og nå, uten å legge hovedfokuset på fortiden. Fysiske symptomer, angst, fortrengte følelser og forestillinger om oss selv, kan oppløses, gjennom fokus på kroppens sansning, mens du snakker om det som er viktig og sant for deg. Arbeidet skjer i ditt tempo, med sensitivitet og fokus på ressursene som er der, på bevisstgjøring om tidligere overlevelsesstrategier og stabilisering gjennom sansning og regulering. Det handler også om å se at hver og en gjør så godt en kan, og at ens reaksjoner og tilpasninger er normale, sett i lys av belastende og overveldende hendelser og omstendigheter. Traumer trenger ikke å definere oss, tvert imot kan livserfaringene bidra til økt bevissthet og vekst!
Når både det biologiske og psykologiske systemet forstår at det som den gang var overveldende, hører til i fortiden, og at nå er det trygt å falle til ro, blir det rom for å oppdage og sanse hvem du opprinnelig er. Følelsen av å komme hjem til deg selv, "å være kaptein på egen skute" og livsrommet øker, og det blir lettere å navigere, å relatere til seg selv og andre. Forutsetningen er at du erfarer tilstrekkelig trygghet, medfølelse og tillit i rommet. Ved å bli venn med nervesystemet gjennom utvikling av tillit til indre ressurser, kan vi gå fra å overleve til å leve mer i flyt.
Arnold Beisser, psykiater og gestaltterapeut:
|
|
Laurence Heller, Ph.D, grunnlegger NARM:
« Det er en spontan bevegelse i oss alle for relasjoner, tilknytning, helse og livskraft. Uansett hvor isolert vi har blitt, eller hvor alvorlig traume vi har opplevd, akkurat som en plante spontant beveger seg mot sollyset, så er det i hver og en av oss, på et dypere nivå, en impuls for relasjon, tilknytning og heling. Denne organiske impulsen er fundamentet for NARM.» |
