Hjertets vei - bygge bro mellom det bevisste og ubevisste
Kom som du er! Du trenger ikke å forandre på noe, mer å legge merke til hvordan det er å være deg, her og nå. Hva skjer om vi bringer inn nysgjerrighet, oppmerksomhet og medfølelse? Vi lytter og observerer med vennlighet (mindfulness).
Gjennom denne praksisen med økt våkenhet, uten å dømme, kan vi erfare at noe blir mer bevisst, noe beveges, smelter, forløses og kanskje transformeres. Vi er ikke våre tanker og følelser, de kommer og går. Gjennom å trene på å være observatør til det som skjer, kan vi lettere velge hvordan vi responderer. Våre grunnleggende behov kan komme mer til overflaten fra dypere lag. Kanskje innebærer det å si mer JA til oss selv og sette grenser overfor andre. Når vi også lytter med en grunnholdning om vår iboende verdi, samtidig som vi anerkjenner smerte og nødvendige overlevelsesstrategier, kan vi se oss selv klarere og utvikle mer medfølelse. I stillhet blir det rom for å lytte og åpne opp for noe mer, i kroppen- her og nå.
Noe av det jeg brenner for, er nettopp å bidra til at hver og en finner sin sannhet og virkelig stoler på og har tillit til egne følelser og fornemmelser. Min erfaring er at det å finne ord for sanse erfaringene som er ekte, og dele de med en annen, bringer oss nærmere den unike vi også er. Nye innsikter, økt medfølelse og selvaksept får rom til å vokse. For noen av oss har det vært nødvendig å lære både sanse-språk og språk for følelser i godt voksen alder, og det er aldri for sent.
Viktige inspirasjonskilder for meg i å lytte til det dypeste i meg, til meditasjon og nærværstrening er mange og jeg vil her særlig nevne Madhurima Rigtrup som er en spirituell lærer og forfatter av boken "Det intelligente hjerte". I tillegg vil jeg trekke frem Karen Margrethe Sæbø som leder en meditasjonsgruppe som jeg har vært deltaker i over flere år (forankret i lære fra Bob Moore og Jes Bertelsen).
Det å sjekke inn i kroppen, her og nå og legge merke til pusten, er egenomsorg. Det å være ute i naturen, og merke at vi er en del av noe større, gjør noe med energifeltet vårt. Det kan også være egenomsorg å følge kroppens behov for å trene og bevege seg. Musikk kan sette energi i bevegelse og endre frekvenser og nå inn til det dypeste i oss. Det å lage lyd som kommer innenfra og skape fra kreative impulser gjennom tegning eller maling, kan være helende. Andre ganger er det best med øvelser og guidede meditasjoner for å finne fokus og sentrering. Det å lære seg å kunne gi slipp og lytte til drømmer og hjertets respons, kan gjøre en stor forskjell. Poesi og kunst kan også åpne opp nye rom. Egenomsorg kan være å vise sårbarheten overfor et medmenneske og være der for en annen.
Hvordan tar du vare på deg selv? Hva er egenomsorg for deg og hva trenger medfølelse i deg?
Gjennom denne praksisen med økt våkenhet, uten å dømme, kan vi erfare at noe blir mer bevisst, noe beveges, smelter, forløses og kanskje transformeres. Vi er ikke våre tanker og følelser, de kommer og går. Gjennom å trene på å være observatør til det som skjer, kan vi lettere velge hvordan vi responderer. Våre grunnleggende behov kan komme mer til overflaten fra dypere lag. Kanskje innebærer det å si mer JA til oss selv og sette grenser overfor andre. Når vi også lytter med en grunnholdning om vår iboende verdi, samtidig som vi anerkjenner smerte og nødvendige overlevelsesstrategier, kan vi se oss selv klarere og utvikle mer medfølelse. I stillhet blir det rom for å lytte og åpne opp for noe mer, i kroppen- her og nå.
Noe av det jeg brenner for, er nettopp å bidra til at hver og en finner sin sannhet og virkelig stoler på og har tillit til egne følelser og fornemmelser. Min erfaring er at det å finne ord for sanse erfaringene som er ekte, og dele de med en annen, bringer oss nærmere den unike vi også er. Nye innsikter, økt medfølelse og selvaksept får rom til å vokse. For noen av oss har det vært nødvendig å lære både sanse-språk og språk for følelser i godt voksen alder, og det er aldri for sent.
Viktige inspirasjonskilder for meg i å lytte til det dypeste i meg, til meditasjon og nærværstrening er mange og jeg vil her særlig nevne Madhurima Rigtrup som er en spirituell lærer og forfatter av boken "Det intelligente hjerte". I tillegg vil jeg trekke frem Karen Margrethe Sæbø som leder en meditasjonsgruppe som jeg har vært deltaker i over flere år (forankret i lære fra Bob Moore og Jes Bertelsen).
Det å sjekke inn i kroppen, her og nå og legge merke til pusten, er egenomsorg. Det å være ute i naturen, og merke at vi er en del av noe større, gjør noe med energifeltet vårt. Det kan også være egenomsorg å følge kroppens behov for å trene og bevege seg. Musikk kan sette energi i bevegelse og endre frekvenser og nå inn til det dypeste i oss. Det å lage lyd som kommer innenfra og skape fra kreative impulser gjennom tegning eller maling, kan være helende. Andre ganger er det best med øvelser og guidede meditasjoner for å finne fokus og sentrering. Det å lære seg å kunne gi slipp og lytte til drømmer og hjertets respons, kan gjøre en stor forskjell. Poesi og kunst kan også åpne opp nye rom. Egenomsorg kan være å vise sårbarheten overfor et medmenneske og være der for en annen.
Hvordan tar du vare på deg selv? Hva er egenomsorg for deg og hva trenger medfølelse i deg?